Nu er alderen virkelig tyngende
for meg som var så ung og sprek. Synet er ikke som
det var, og kommer sikkert til å bli værre. Jeg
har forberedt meg godt, og kjøpt armbåndsur tilpasset
svaksynte og blinde. Dette er et ARSA braille-ur. Med knappen
på siden kan jeg få lokket til å sprette opp slik
at jeg kan berøre viserne. Kjekt. Alle urene fra ARSA
er håndlavet, så de er svært eksklusive.
Fabrikken har tolv ansatte som samler verk. Gründeren het
Auguste Reymond.
For sikkerhets skyld kjøpte
jeg to ARSA braille-ur. Det kan jo hende at synet svikter
på begge øynene. Det er nevnt at glasset på
dette uret er ripete. Hva vet jeg?
Dette uret har jeg hatt i mange
år. Det er fra en sveitsisk fabrikant som kaller
seg "Roamer". De har en patentert kasse som skal beskytte uret
mot fukt. Det "Roamer" er mest kjent for er at de forbedret måten
selvtrekkende verk trekker seg på. Man får et lite
vinkeltap når skinken endrer retning, men "Roamer" har
altså minsket dette tapet.
Dette er et Fortis ur. De er mest kjent for
at de tok patent på det automatiske armbåndsuret
i 1926. Senere var de først ute med et selvtrekkende armbåndsvekkerur.
Russerne var så begeistret for dette at de har utstyrt
alle sine cosmonauter med et slikt. Det er sikkert nyttig ute
i verdensrummet. Uret går godt.
Efter at jeg har presentert favoritturet
til de russiske cosmonautene er det bare rett og rimelig
(for balansens skyld) at jeg presenterer en Omega. Alle vet at
en kjent, feminin britisk agent med kallenavn 007 bruker Omega
ur. Fullt så kjent er det kanskje ikke at dette er det foretrukne
merket for amerikanske astronauter. Dette er en Omega lommekronograf.
Det betyr at fabrikanten har benyttet anledningen til å fylle
tomrummet i urkassen med en stoppeklokke. Nett.
Importert til London (oppned omega).
Kassen produsert i 1912-1913 (r i skjold). Selling Agency
London, gull-og-sølvklokkeimportør Dimier brothers
(SA). Serienummer vises under uroen, 4428433 (klokken produsert i
1912) . Sterlingsølv eller bedre (925). Minst 93,5 %
sølv (sveitsisk merke 0,935). Tre bjørner (0,935
eksporteres til Britannia). Den sveitsiske sølvsmeden har stemplet
kassen med en halvmåne og krone for at uret skulle kunne eksporteres
til Tyskland. Merket overbeviser tyskerne om at gehalten er minst 935/1000
sølv. "G" under kronen er sikkert sølvsmeden.
Dette er også en kronograf.
Jeg aner ikke hvilket merke, men jeg kan garantere at den
aldri har vært på månen. Likevel må vi kunne
si at urmakeren har ønsket å reise en bauta efter seg.
For å garantere at stoppeklokken skal kunne avleses med stor nøyaktighet,
er urskiven delt inn i 300 sekunder pr. minutt. Det var nok meget
i attenhundredeoghvitkål (kassen blev ferdig i 1902), men dagens
stoppeklokker viser villig frem tusendels sekunder.
Importert til London (oppned omega).
Sterlingsølv eller bedre (925). 1902-03 (h i skjold).
GB i krone er sikkert sølvsmeden.
Et kjipt, dobbeltkapslet lommeur.
Efter en stund i lommen spretter lokket opp. Efter nok
en stund brekker lokket av.
Omega!
Dette damearmbåndsuret for blinde
(ARSA Braille) ser ut til å ha vært i flittigere
bruk enn de andre braille-urene mine. Knastene i urskiven er
slitt blanke, og det er en sprekk i emaljen. Jeg synes likevel
at det er et flott ur.
Sjakk er i vinden. Det er å grunn av
stormesteren Magnus Carlsen. Den avbildede klokken blev brukt
i "The Piatigorsky Cup Tournament" i 1963. Den har tilhørt
en kar som heter Tigran Petrosian.
Dette er et russisk sjakkur av merke Yantar.
Dette er et bord-ur. Det viser tiden med Nixie-rør.
Av elektroniske ur er dette den nobleste typen. Jeg bruker
det som vekker-ur. Det har tre døgns gangreserve, og det
kommer godt med her i Vestfold. Strømmen går støtt.
Dette er enda et ur med Nixie-rør. Det
står på badet. Jeg trenger et bade-ur som ikke plager
øynene sterkt på morgenen. Dette uret kan settes
opp slik at rørene leverer kun den lysmengden jeg ønsker.
Herlig.
Dette er et vekkerur fra ARSA. Jeg har ikke
mange håndlavede vekkerur, men jeg har dette. ARSA er
mest kjent for sine blinde-ur, men de laver også konvensjonelle
ur.
Dette er et usedvanlig smukt blinde-ur fra ARSA.
Blinde vil også omgi seg med vakre ting. Uret har ikke
krystall, og det er for at brukeren skal kunne komme til viserne.
Slik kan man føle hvor meget klokken er. Dette uret trenger
man bare trekke en gang i uken. Det går åtte dager i strekk.
Her er enda en nøkkeltrekker. (Nøkkel
No 5). Dette er et såkalt "1/2 Chronometre". Når
man skal sertifisere chronometre, er det strenge krav til nøyaktighet.
Det var også tidligere strenge krav til oppbyggingen av gangen,
og dette uret oppfyller ikke dette kravet, men det oppfyller kravet til
nøyaktighet. Siden kravet til gangen ikke er oppfylt, fikk ikke
urmakeren sertifisert uret som chronometer. Uret er lavet av en urmaker
som het Auguste Favre. Han har ikke noe med luksusurfabrikanten
A. Favre & fils å gjøre. Auguste startet som urmaker
i 1888. Logoen med løve og orm begynte han å bruke i
desember 1925, så uret er fra den tiden. 26. juli 1928 hadde
han skiftet logo til en dame som satt oppå ryggen til en løve.
Kassen er av sølv, med gehalt 80 %. (0.800 inni et skjold. Gehalten
er bekreftet av stempelet under 0.800, nemlig en skoghøne. Sveitsere
stemplet skoghøne på 80 % sølv, og en oppreist bjørn
på renere sølv. Det er ikke lett å se at det er en
skoghøne, men det er det. Banna bein.) Urets tidligere eier
het Julius Edgar Lilienfeld, som man kan se av initialene på
baksiden av uret. Julius led av hveteallergi, og reiste land og strand
rundt for å finne et sted å slå seg ned. På
en av disse reisene havnet han i Munkedal i Sverige, hvor han solgte
uret. Han var ikke misfornøyd med uret på noen måte,
men han hadde lyst på et elektronisk ur, for han var villt
opptatt av elektronikk. Han solgte dette uret i 1961, i håb om
å få kjøpt seg et Bulova Accutron-ur, som var bestykket
med en transistor og en svingekrets bestående av spoler og kondensatorer.
Den første transistoren blev lavet i 1948, mange år
efter at J. E. Lilienfeld fant opp felteffekttransistoren (1925)
og elektrolyttkondensatoren (1931). Det var litt plunder å åpne
Accutronen for å finne ut hvordan den var koblet, men alt går
med litt makt. Vi kan se av tegningen at det ikke blev benyttet en felteffekttransistor,
men det er værst for dem som har slikt ur. Batterilevetiden blir
mye dårligere. Det blev heller ikke benyttet elektrolyttkondensatorer,
men det er bare bra. Verdiene som er brukt i skissen gjelder ved 360
Hz.
Siste:
Det er kommet meg for øret at den britiske matematikeren
John Edensor Littlewood var i Munkedal (mamma'n hans, Sylvia Åkland,
var fra Munkedal) på omtrent samme tid som Lilienfeld. Littlewood
er kjent for sine matematiske analyser. Han er mest kjent for "Littlewoods
law". I følge Littlewoods law skjer det et mirakel omtrent en
gang i måneden. Det kan hende at han kjøpte uret av Lilienfeld
før initialene blev inngravert, og så graverte sine egne
initialer i kassen før han solgte uret til Robert (min antikvitetshandler),
men hvor sannsynlig er det?
Dette uret viser tiden i stummende mørke, men hva er
så spesielt med det? Alle ur som viser tiden, viser selvfølgelig
tiden også i stummende mørke. Uret vet jo ikke om det er
lyst eller mørkt, og har vel heller ikke evnen til å slutte
å vise tiden under spesielle lysforhold. Det som er spesielt med
dette uret, er at det ikke har krystall, slik at man kan berøre viserne
og kjenne hva uret viser. Jeg har mange slike ur, men dette er det eneste
lommeuret jeg har som er slik. Det er spesielt.
Denne er fra Junghans i Tyskland. Man skulle tro at små visere gjør
det vanskelig å lese av tiden, men neida. Her kan gamle mennesker lett
lese tiendelene, selv uten briller og forstørreslsesglass. Det holder
med briller eller forstørrelsesglass. Viseren som viser tiendedeler, kalles "semi foudroyante".
Dette er et Elgin jernbaneur, grade 455, B.W. Raymond. At det
er et jernbaneur, betyr at det må være svært nøyaktig,
og ikke dobbeltkapslet. Uret skal ikke ha romertall, men overtydelige
arabiske tall. Det må holde seg innenfor 1/2 minutt i løpet
av en uke. Det vil si mindre enn fem sekunder avvik i døgnet (4,29
sekunder). Uret justeres med en microregulator, dvs. en regulator med
stilleskrue. Det testes i fem posisjoner - ved forskjellige temperaturer
- de tester ikke jernbaneur med kronen nedover. Kronen skal stå
klokken 12 på et jernbaneur. Det er også et krav at uret ikke
skal kunne stilles ved et uhell. Her er det løst ved at man må
skru av krystallen for å stille uret. Ved klokken ett er det en spak
man må trekke ut, før man stiller uret med kronen. Dette uret
har serienummer 24056326, og det betyr at det er produsért i 1921.
Det er gullplett av høy kvalitet, så det er garantert mot
gjennemslitning i 25 år. Hvis man i dag kjøper seg en SMARTklokke,
er den antagelig ubrukelig over hundre år før dette uret slutter
å gå. Er det så SMART, da?
Dette uret har jeg tidligere brukt i ferier, men nu som jeg er pensjonist,
bruker jeg det daglig. Det har veldig ryddig skive, med kun én
viser. Det tar litt lenger tid å lese av hvis man skal ha nøyaktig
tid, men det har jeg vanligvis ikke behov for lenger. Jeg trenger nøyaktig
tidspunkt én gang i uken. Det er klokken 1100 på lørdag,
når jeg skal høre Finn på Radio Vinyl.
