Trebuchet

Fisle og Fysen kjeder seg , og bestemmer seg for å ta en tur til Bonden for å bygge en kastemaskin. Vi tenkte det kunne være gildt om vi kunne hyste en tokilos sten et par hundre meter. For å få til dette trenger vi en tohundrekilos trebuchet. Kastearmen bygger vi 2,9 meter lang på projektilsiden, og en meter lang på motvektsiden. Bildene er tatt av Fysen, Fisle og Bonden.
Slik gjorde vi det:

Efter en lang tur ut på landet, forstod Bonden at de reisende var blitt tørste, og skjenket lettøll på låvebroen.

Siden vi skulle bygge en gammeldags kastemaskin, blev vi enige om at vi ikke ville bruke elektrisk regnemaskin. Beregningene gjorde vi med regnestav.

Kvelden kommer hurtig når man koser seg. Litt ekstra tid gikk også på grunn av at regneferdighetene har rustet bittelittegrann. Bonden og Fisle koser seg i sofaan og diskuterer fremdriftsplan for neste dag.

Selv midt på natten er himmelen lys om sommeren.

Vi har smidd oss et par kraftige stålagre til å hengsle bjelken. Lagrene fester vi med bolter, i finerplater som er limt til bjelken. Det hjemmelavede limet er vannløselig, så vi håber på godvær under testingen.

Bonden forsterker understellet ved akslingen. Kastemaskinen skal gå på hjul. Det er ikke bare for at den skal være lett å frakte, så mange fiender har vi tross alt ikke. Hjulene gjør at loddet får en rettere bane mot jorden. Dermed vil bjelken svinge hurtigere, og projektilet kastes lenger.

Fysen polérer et projektil, mens Bonden passer på at han ikke slurver.

Fysen klipper til kroken. I enden av bjelken skal det være en krok som projektilet henges i. Projektilet legges i en slynge med nøye beregnet lengde. For at slyngen skal slippe i riktig øyeblikk, er det viktig at kroken har riktig vinkel.

På landet er det et rikt dyreliv. Disse stålormene var nesten tamme, og ganske kjælne. Heldigvis er ikke stålormer farlige, så vi trengte ikke være redd for å håndtere disse.

Vi traff også på en annen liten krabat. Denne likte ikke at vi nærmet oss, så vi utsatte byggingen noen timer til firfislen var ferdig med å sole seg.

Kroken må files for å få riktig vinkel.

Vi vil ha kroker med forskjellige vinkler for forskjellige projektiler. I bakgrunnen ligger kjælemarken og følger med på hva vi driver med.

Vi hviler oss ikke, men går over tallene for å være sikker på at vi ikke overdimensjonerer noe.

Understellet begynner å ta form.

I enden av bjelken er det ikke behov for så mye treverk, så vi høvler bort noe for å spare vekt. Kvelden nærmer seg, så lyset i låven begynner å svinne. Vi kaller det en dag.

Alle har sovet godt. Før frokost ruslet vi en tur til kjøbmannen for å kjøpe avisen og for å løse opp litt. Seks-syv kilometer hver vei gjør susen. Nå skal det smake med frokost.

Frokosten er fortært, og vi går gjennom tegningene og tallene èn gang til.

For å spare vekt bruker vi ikke massivt tre i bjelken. Bjelken er stiv og fin, og svikter ikke med 110 kg huskende på midten.

I enden av bjelken fester vi en plate som skal holde kroken til kontraloddet.

I gamledager var metall kostbart, så det var vanlig å belegge treverk med gull eller sølv for å illudere rikdom. Dette er veldig tydelig i gamle kirker. Vi lar kastemaskinen fremstå som om var den av sølv.

For testingen produsérer vi projektiler i forskjellige vektklasser. Disse laver vi av mørtel.

Understellet skrues sammen med kraftige skruer.

Akslingen skal festes i apparatet med klosser i limtre.Vårt limproduksjonsapparat er beskjedent, så vi har ikke sett oss i stand til å støpe egen emballasje til limet. Derfor har vi lånt en limflaske fra en kjent konkurrent, og fylt på kvalitetslim.

Akslingen er montért og understellet lettes. Vi vil ikke dra på mer enn vi trenger.

Stålagrene justéres.

Gambleren, Fysen, Bonden og Eldstemann setter bjelken i trallen. Nå begynner det å flaske seg.

Bonden har noe kjetting som vi skal henge kontraloddet i.

Kontraloddet veier tohundre kilogram, så Fysen trenger hjelp til å løfte det på plass.

For å trekke ned bjelken fester Fysen et tau i toppen. Gambleren passer på at det gjøres riktig. Gambleren tar ikke chanser.

Bjelken er spent, og Bonden justérer avtrekksmekanismen.

Nå festes kroken som skal løse ut projektilet. Vi har valgt en krok med negativ utløsevinkel.

Vi bestemmer oss for å endre vinkelen på kroken noe, slik at vi får en lavere kuglebane.

Kuglebanen finstilles med tyggegummi. Gambleren har bestemt riktig mengde.

Vi har lagt blinken mellem våningshuset og låven, så vi må sikte nøye. Projektilet veier tre kilogram, og kan gjøre stor skade på huset om vi treffer taket. På det høyeste vil projektilet være 119 meter oppe i luften.

Skudd kommer!

Her er en filmsnutt: treb3.mp4 . (3 MB) For å få vise filmsnutten måtte jeg selvfølgelig forsøke å innhente tillatelse fra de involverte. Ingen ønsket å bli eksponert på internettet, så jeg var nødt til å redusére kvaliteten på filmen til ingen kunne kjennes igjen på opptaket. Morro var det lell.

Hjemme, tilbake til Bilder.