Sylte

Kan man tenke seg noe bedre spise enn sylte under jòlefeiringen? Neppe. (Det måtte i såfall vært pølse.) Slik laves sylte:

Først kalles hyggelige mennesker sammen til hyggelig lag. Så gjøres forberedelser, slik som å varme vann. Vannet tilsettes de herligste krydderier. Samtidig pakker noen ut kjøttet som skal syltes.

For å være sikker på at intet er glemt, konsultéres Henriette.

Syltemakeren har tatt frem et klæde til å legge sylten i. Klædet klær en bolle for at syltedelene skal holdes sammen.

Kjøtt og flesk legges i bollen. Her er det én som får en hjelpende hånd. Den tar vi ut av bollen siden.

For at sylten skal få et flott ytre, pakkes den i det som naturen har valgt å emballére svinet i.

Flesk, kjøtt og krydder legges lagvis. Noen liker å eksperimentére med flytende krydder. Man er villig til å gjøre hvasomhelst for å få skikkelig god sylte. Plastfolie heter "tuorekelmu" på finsk.

Mellem hvert lag strør man gelatinpulver. Dette pulveret gjør at sylten holder seg sammen.

Når alt er tilført, surres sylten. Det er lurt å benytte et klede som har vært vasket noen ganger, såfremt man ikke ønsker et morsomt mønster på sylten.

Å surre sylten er omtrent umulig å gjøre alene. Be over en nabo eller en slektning til å hjelpe til med dette.

Syltene trekkes før pakkene kan åpnes.

Når sylten er trukket, skal den presses. Det kan man gjøre i en syltepresse, eller mellem tunge skiver, eller på annen foretrukket måte.

Pressingen bør gjøres på et kjølig sted uten sultne dyr. Det avslørede resultatet kan ligne på sylten på bildet.

Hjemme, tilbake til Bilder