Regnerter

Jeg er drittlei av å skifte batterier på regnemaskinene mine. De som er avbildet på denne siden er svært pålitelige, og trenger ikke batteriskift. Dermed er disse de foretrukne hjemme hos meg og på jobb.

Dette er en Original Odhner. Den kan utføre de fire regneartene. Det går også greit å trekke kvadratrøtter med denne. Prosentregning går som en lek. Dersom man skal legge sammen verdien av gamle britiske myner, er det mye enklere med denne enn med de moderne kalkulatorene. Gamle måleenheter, vinkler og klokkeslett er også svært enkelt å kalkulere med denne. Trenger man mer?

Dette er en kuleramme fra Tomoe, modell Patiq. Den kan utføre de fire regneartene. Det går også greit å trekke kvadratrøtter med denne. Prosentregning går som en lek. Den har et begrenset antall siffer å regne med, men trenger man egentlig mer enn fem siffer?

Dette er en regnemaskin fra Facit. Den kan utføre de fire regneartene. Det går også greit å trekke kvadratrøtter med denne. Prosentregning går som en lek. Ved divisjon er det vanskelig å få mer enn åtte siffer, men det bør holde til det meste.

Dette er en kuleramme fra Tomoe. Den kan utføre de fire regneartene. Det går også greit å trekke kvadratrøtter med denne. Prosentregning går som en lek.I praksis trenger man aldri flere siffer enn det denne kan regne med. Med litt øvelse regner man hurtigere med denne enn med Faciten. (Dette gjelder selvfølgelig ikke for de som har vært offer for Gudmund Hernes' reformer, eller "Kvalitetsreformen". Disse menneskene er til gjengjeld kjempeflinke til å benytte IKT-utstyr. Med mobiltelefonen sin kan de få svar på alt de måtte finne på å lure på.) Dette er regneoppgaver mange synes er vanskelige i den videregående skolen: Regneoppgaver. Det er sikkert mange som savner en facit til oppgavene, og deres bønner er hørt. Her er den demokratiske faciten: Facit

Slik ser Odhner'n ut inni.

Dette er også innsiden av en Odhner. Legg merke til at denne ikke har kontrollregister.

Her har vi en dansk regnemaskin. Det er det som er det morsomste ved denne.

Dette er en Original Odhner fra 1948. Den er blå,.

Dette er en Facit regnemaskin som går på strøm. Likevel ansees den for å være svært pålitelig. Den regner hurtig og sikkert. Man kan fort beregne den matematiske konstanten π. Se filmsnutt her: Pi.mp4

Dette er en regnestav fra Faber. Den kan trekke kubikkrøtter og kvadratrøtter. Den kan regne om fra kW til HK. Den kan multiplisere og dividere. Tofft, hæh? Den beregner lett sinus, cosinus, tangens og cotangens.

Denne er fra Fuji.

Dette er en Moonstick. Med den er det lett å beregne når påsken kommer.

Dette er en Seger n0. 51 med System Rietz. Alle kan vel enes om at det er et bra system.

Her er en fulltastatur Monroe regnemaskin. Den kan alle fire regnearter og alt som følger av dette. En fantastisk maskin som fyller forbausende lite på skrivebordet. Sett av en kvadratmeter, så er det god klaring til både vognen og sveiven.

Dette er et bilde av knotten nederst til venstre på Monroen. I følge Monroe, som stadig produserer kalkulatorer, er dette en kolli-knott. Dersom knotten er dreiet så pilen peker til høyre, og den nærmeste 1-tasten er trykket ned, vil maskinen telle antall kolli som tastes inn. De skarpeste iakttagerne har allerede lagt merke til at stammen på nettopp dette ett-tallet er perforert. En hjertlig takk til Monroe som tok seg bryet med å svare på henvendelsen.

Dette er en kinesisk kugleramme. Den er ikke så smekker som de japanske, men den kan utføre de samme beregningene. I tillegg kan den gjøre kalkulasjoner i sekstentallsystemet. Nyttig.

Dette er en Diwa. Ordinær kjepp.

Dette er en svært eksklusiv regnestav i ben. I tillegg til de vanlige skaleane, har denne en lineær skala. Dermed er denne egnet til addisjon og subtraksjon i tillegg til de vanlige funksjonene.

Her er en enkel regnemaskin fra Penol. Pluss og minus går greit, men multiplikasjon og divisjon er mer trøblete. Rotutdragning har jeg ikke forsøkt.

Dette er en Faber Castell 63/83. Den er selvforklarende. Jeg klarer ikke å komme på hva det er denne ikke kan regne ut. Dette er en toppmodell av en regnestav. Da de i sin tid planla å lande på månen, var de tvunget til å benytte en slik. Dette var i 1969. Nå som de vet hvordan alle beregningene kan gjøres, er det ikke lenger behov for regnestaver. Produksjonen opphørte på midten av syttitallet. Det er derfor de ikke lenger er i stand til å lande på månen. Ønsker man å finne ut hva som skjer der oppe, er man for tiden henvist til gamle filmsnutter.

Dette er baksiden av en 63/83. Legg merke til W-skalaen.

Denne regnestaven er maken til den over, men det er en bordmodell. Den er dobbelt så lang. Det gjør den mer følsom for temperatursvingninger. Hvis jeg ønsker nøyaktige resultater med denne, regner jeg med silkehansker. Da vil ikke kroppsvarmen overføres til regnestaven. I blandt synes jeg det blir tungvint å gjøre beregninger iført silkehansker. Likevel vil jeg jo ha nøyaktige resultater. Dette problemet løser jeg enten ved å bruke lommemodellen (FC 63/83), eller jeg øker romtemperaturen til 38° C. Da har hendene mine den samme temperaturen som regnestaven. (Jeg blir alltid litt varm når jeg gjør beregninger.) Regnestaven heter Faber Castell 2/83, og er blandt de beste som er lavet.

Dette er ikke en av de beste som er lavet. Det er nok den beste. FC 2/83N Novo Duplex.

Svakheten med regnestavene over, er at de ikke er veldig godt egnet til addisjon og subtraksjon. Addiatoren er godt egnet. Dette er min Addiator Duplex.

Dette er en Dead Reckoning Computer. Når jeg er ute og flyr med mye sidevind, benytter jeg alltid denne. Med denne kan jeg korrigere for avdrift. Kjekt.

Dette er en rå kjepp. Det er Faber Castell 2/82. Det er forløperen til Novo Duplexene. Denne er åpenbart ment for det amerikanske markedet. På løperen finner man HP (horsepower) i stedet for det internasjonale PS (Pferdestärke). Én HP er 1,01386984 PS. Alt er større i Amerika.

Regnemaskiner 2 , Regnemaskiner 3
Hjemme, tilbake til Bilder