Reparasjon av fyllepenn

Siden jeg er ansatt i det offentlige er det små muligheter for meg til å korte inn på skatten. Det er heller ikke mange ting jeg kan lure med meg hjem, for gjenstandene møter ikke mine kvalitetskrav. Datamaskinen min er så gammel at den har ikke transistorer, men reléer,. Skriveredskapene er så gamle og slitt at skaftet på hammeren er gnaget helt opp til stenen. Det eneste jeg kan gjøre for å unndra skatt, er å reparere ting i stedet for å kjøpe nytt,.Da slipper jeg å betale arbeidsgiveravgift for selgeren, MOMS osv. (Siden jeg er elektriker rapporterer jeg selvfølgelig inn til myndighetene dersom jeg reparerer noe elektrisk, slik at det kan skattelegges. Jeg er ikke en kjeltring.) Da blæsa i fyllepennen min sprakk, fant jeg straks ut at her måtte repareres. Følg med:

Som man ser av bildet er det en flott penn. Splitten er førsteklasses, og består av 14 karat gull. Kulen på tuppen er nok av platina eller irridium.

Jeg har ikke hørt om dette merket tidligere. Pennen heter The Tomahawk Pen, og den er importert i følge teksten på skaftet.

Skaftet var greit å skru av. Her måler jeg nippelen som sekken skal træs innpå. Inni skaftet lå restene av den gamle blæsa (fra nå av kalt "Gamla".) Disse restene har jeg fjernet. Nippelen er ca. 7 mm utvendig.

Lengden på Gamla var ikke mer enn 65 mm. For å finne denne lengden målte jeg fyllefjæren. Det er med denne jeg presset Gamla når jeg skulle fylle pennen. Nå har jeg tilstrekkelig med opplysninger til å bestille ny belg.

Fra utlandet ankommer nye belger. Det hele kom på $10, men så har jeg også fått fire stykker.

Her er skaftet, spissen, belgen og lakk til å forsegle montagen. Nå er det bare å ta på seg frakken og begynne å jobbe.

Belgen er montert., og koblingen forseglet. Det er vanlig å benytte shellac til forseglingen, men jeg bruker neglelakk. Jeg synes neglelakk er mye penere. Jeg ville aldri finne på å male konen med shellac. Nå er reparasjonen ferdig, og det er bare å vente til forseglingen er tørket, før jeg skrur sammen pennen igjen og fyller med blekk.

Waterman's

Jeg fant en Waterman's 515 D, men blæsa på'n var naturligvis råtten. Det er en fin penn, så jeg reparerte den. Slik gjorde jeg det:

Jeg fant frem posen med reservesekker.

Først må jeg løsne seksjonen fra skaftet. Til dette arbeidet bruker jeg seksjonsløsnetangen som er lavet spesiellt for dette formålet. Hvis seksjonen sitter svært hårdt, må jeg varme skaftet. Det gjøres enklest med spritflamme.

Her har jeg fått løsnet seksjonen. Denne var skrudd inn i skaftet, men satt ikke fast. Jeg har pirket ut gamla med pirkerten som sees på bildet. Noen biter har jeg fått fatt i med peangen. Slangelykten bruker jeg for å kontrollére at jeg har fått ut alt som lå i skaftet. Ved siden av gamla lå den fjæren som jeg betjener med fylleknappen når jeg skal fylle pennen.

Her har jeg funnet en ny sekk med passende diameter. Den var for lang, så jeg har klippet den i passende lengde. Bøsset på bordet er gamla.

Dette er seksjonen med nippelen som skal påtræs den nye sekken. Jeg har skrapt av restene av den gamle sekken.

For å være sikker på at ikke den nye sekken er for lang, har jeg foretatt en prøvemontéring.

Sekken er passe lang, så jeg fester den. Her holder jeg seksjonen med seksjonsløsnetangen mens jeg påfører nippelen neglelakk. Lakken skal tette mellem nippelen og sekken.

Sekken er montért.

Vips.

Pan 27

Jeg har kjøpt en norsk penn. Den heter Pan 27. Gamla på'n var ødelagt og måtte skiftes. Slik:

Seksjonen løsnet jeg lett. Jeg trengte ikke engang å benytte seksjonsløsnetangen. Pirkeverktøyet fisket lett ut gamla og fjæren.

Jeg målte diameteren på gamla, og fant en tilsvarende blæse i blæselageret. Så målte jeg lengden på gamla og klippet blæsa i riktig lengde.

Nippelen lakkéres for at blæsa skal sitte ordentlig.

Blæsa er trædd innpå nippelen, og det gjenstår bare å samle pennen.

Dæng!

Hjemme, tilbake til Bilder.