Oppfinnelser

Alle voksne mennesker har sett teite ting og ting som kan forbedres. Noen gjør noe med dette. Jeg nevner i fleng: Guglielmo Marconi, Nikola Tesla, Brødrene Planke, Professor Birkeland... Det er meget som irriterer meg. Her er noen av mine oppfinnelser.

I verktøykassen har de fleste liggende en lang skrutrekker. Det har jeg også. Dette er en gammel oppfinnelse som gjør det lettere å skru inn skruene enn med en kort skrutrekker. Jeg vil ikke ta på meg æren for å ha funnet opp en lang skrutrekker. Det jeg har funnet opp er bedre: En lenger skrutrekker. Den gjør det enda lettere å skru inn skruer. Jeg har allerede planlagt å finne opp en enda lenger skrutrekker.

Hvis man har kredittkort i lommen har man vanligvis alle opplysningene en bedrager trenger for å loppe kontoen din. På et vanlig kredittkort er det gjerne bilde av eierens glade åsyn. I tillegg står fødselsdato, personnummer, kortnummer og kortets utløpsdato. Som en ekstra bonus for bedrageren har kortet gjerne et skriftprøve som viser offerets signatur. Min oppfinnelse er et kredittkort med færre opplysninger. Det er ikke umulig å misbruke, men det er litt vanskeligere.

Dette ser ut som en vanlig presskanne, og det er nesten riktig. Min oppfinnelse er at jeg har kastet dustepresserten. Den dingsen til å presse ned kaffen med er søppel. Når kaffen har trukket ferdig, synker gruten til bunns. Det heter at "kaffen er klar". Nu kan den serveres. Ved å la være å vaske dustepresserten sparer jeg miljøet. Hvis seks milliarder mennesker lar være å vaske en slik to ganger daglig, reduserer vi CO2-utslippene tilsvarende 1 500 000 norske husstanders daglige utslipp, i følge miljøkalkulatoren på "Din side".

"Jeg har ikke noe å ha på meg..." Dette hører vi menn tusenvis av ganger hvert år. Hver gang vi skal i bryllup, konfirmasjon, barnedåp eller noe annet. Ut av klesskapet med tonnevis av klær som det ikke går an å ha på seg. Turer til alle kjøpesentre i sydnorge og sydsverige. Min eneste mulighet for å overleve var en ny oppfinnelse: Den grå T-sjorten. Den har ingen spesiell farve, så den skal passe til alt. Problemet er løst, én gang for alle.

I en busserull er det ikke lommer. Nå har jeg funnet opp busserull-lommer. Jeg har klippet av det nederste av en Ola-bukse, og sydd inn buksebenet i ermet på busserullen. Selvfølgelig har jeg tettet benet i den ene enden. Når jeg er ute i ekstrem kulde legger jeg en håndvarmer i busserull-lommen. Vips, så er busserullen mitt varmeste plagg. Det var en komplisert sak å ta dette bildet, for Franz engasjerte seg så veldig i det elektriske anlegget til blitzen.

Hjemme, tilbake til bilder