Måletingester 3

Dette er en krumpasser med måleklokke. Med denne går det raskt å måle gjenstander med inntil 15 mm tykkelse. Avlesningen er grei for oss svaksynte.

Dette er et digitalt micrometer. Det måler deler av tommen. Her har britene gitt opp dustesystemet sitt og delt inn i desimaler. Rakleverket viser rett og slett tusendelstommer.

Gonogo-caliper med måleklokke. Dritrå! Denne fikk jeg for en hundrelapp på eBay.

For å måle isolasjonsmotstanden til ledninger bruker man et megaohmmeter. For mange år siden var det en fabrikk som het "Megger" som bygget slike. Dermed blev "Megger" det navnet man brukte på alle megaohmmålere uansett fabrikat. På bildet er en original "Megger".

Før President Obama blev president var han verktøymaker på en liten fabrikk i Tyskland. Der lavet han enkle måleverktøy til bruk i industrien. Da fabrikken gikk konkurs fant han ut at han måtte satse på noe annet. Han hadde ledende stilling i fabrikken som faren eide, og mente derfor at han hadde gode lederegenskaper. Nå vet vi hvilket yrke han valgte. På bildet kan vi se en Obama kleinloch lehre. Denne er en av de siste fra presidentens hånd før fabrikken stengte. Det er antagelig urmakere som har mest bruk for en slik, som man kan måle hulldiameter med, om blott hullet har ringe diameter. Læren er i grösse No 0.

Dette er en turteller. Man stikker spissen inni akselen på det som går rundt, og ser hvor mange runder den tar på ett minutt. Denne må brukes sammen med en klokke.

En gjest skjenket denne på en helt vanlig lørdag. Det er et rør-voltmeter fra Brüel & Kjær! Endelig kan jeg måle spenning, om så frekvensen stiger helt til 50 000 Hz.

Ved en tidligere anledning har en annen god venn donért denne frekvensgeneratoren. Om det ikke er noe alvorlig galt med begge disse apparatene, så er begge svært presise. De er i hvertfall enige om utslaget.

Dette er et planimeter fra Allbrit. Det er en gammel traver som har vært i bruk i skoleverket i mange år. Efter 50 år på Oslo Teknisk Maritime skole viser det ingen tegn til slitasje.

Dette planimeteret er en litt enklere type, og jeg bruker det bare når jeg er på ferie. Det er fint med en robust type når det skal ut og inn av kofferter.

Denne typen har valser, og er flott til å måle lange figurer.

Dette er noe så sjeldent som et moderne planimeter. Det går med nettstrøm, men kan også benyttes med den innebyggede akkumulatoren. Hele dritten er elektronisk (unntatt avtasteren og gearene og alt det andre). Her kan jeg stille inn målestokk, og velge mellem metrisk, japansk eller imperial via tastaturet. Tegnruten viser resultatet i kvadratkilometer, kvadrattommer, kvadratcentimeter eller hvaduvil. Den er like nøyaktig som de mekaniske planimetrene. Jeg har fått den av min hulde viv. Hun har lagt merke til at synet mitt ikke lenger er som det var da det var som det var, og forstod at jeg trengte et planimeter som har tydeligere avlesningsvindu. Dette er midt i blinken for meg, som bruker planimetere daglig, og noen ganger flere ganger om dagen.

Maskinwaterpasset mitt. Dette er et temmelig nervøst waterpass, eller vater som det heter på nynorsk. Jeg hadde ikke noe watret (I barnesproget, eller bokmål som det også kalles, heter det "vatret". I voksensprog betyr "vatret" omtrent det samme som "boblestoff".) bord å plassere det på, så libellen står ikke på midten. På det første bildet ligger passet direkte på bordet, mens på neste bilde har jeg lagt et ark under passet i høyre ende. Vi ser at det gir et kraftig utslag på libellen. Dette passet er ubrukelig for snekkeren. Det tredje bildet viser den lille libellen, mens det fjerde bildet viser passet når libeller er beskyttet av dekselet. (I tidligere tider tenkte man at en gjenstand kunne bli slitt av at man betraktet den hyppig. Theorien var at alt sender ut noget som kan absorberes av øyet, og dermed vil bli brukt opp, om det ikke beskyttes mot innsyn. Det er derfor mange rike mennesker ikke ønsker at hvermannsen skal ha tilgang til skattelistene. Formuen kan svinne. Theorien er omstridt.) Det femte bilde viser undersiden av passet.

Det første bildet viser esken til sextanten. Sextanten er japansk, og heter Tamaya. Dette skal være et av de beste merkene på markedet, muligens bare overgått av C. Plath. På bilde nummer to ser vi hvor elegant den presenterer seg i esken. Bilde nummer tre viser kikkertokularet, som heter omtrent det samme som sextanten. Vi ser den nye logoen som er utformet av en kinesisk grafiker. Vi må anta at alt på denne kikkerten er kinesisk, og har den velkjente kinesiske kvaliteten som kinesiske kopiprodukter gjerne har. På armen til sextanten ser vi merkenavnet med den japanske logoen, som ikke ligner noe særlig på den kinesiske logoen. Heldigvis har jeg okular av den japanske kvaliteten, og det er det som er festet på sextanten.

Bobleoktanten kan man bruke hvis man ikke har noen horisont. Man levelerer den ved hjelp av en libelle. Det er kjekt å ha en hjelper med stoppeklokke, som kan notere nøyaktid tidspunkt for målingene. Den som måler, sier "derrr" og taster tasten, slik at det settes et merke ved målingen på den cirkelformede skiven. Tiden noteres, og det gjøres en ny måling. Man gjør tre-fire målinger, og beregner en snittverdi. Størrelsen på boblen kan enkelt justeres. Hvis den er for liten, vil den henge i glasset, og hvis den er for stor, klarer man ikke å sentrere solen. Hvis den er dobbelt så stor som solen, skal det være bra. Denne oktanten heter AGFA ANSCO A-10, og skal være den vidunderligste som finnes. Den har tilhørt det amerikanske luftforsvaret. Hvis man sitter i et fly og skal lande på en liten ø, er det viktig å vite hvor man er. Hvis man bommer på øen, er det fort gjort å slippe opp for drivstoff. I følge mine målinger har oktanten en indexfeil på -13' når jeg lar solen stige inn i boblen. Det ser ut til at jeg kan beregne posisjonen min innenfor 8 km.

Dette er et manometer (Lambrecht 655 M16) til å måle svært små trykkforskjeller. Det fylles med en farvet væske med egenvekt ikke svært ulik rødsprit, og man kan måle overtrykk eller undertrykk. Det er levert i en lækker eske, slik jeg viser det her. Alltid når det kommer noen til meg for å få målt ørsmå trykkforskjeller, tar jeg frem denne. Snart er det tid for å overhale den igjen. Alle ting blir slitt.

Her er ett av mine GoNoGo passbitsett fra CEJ. Det er det du trenger for å måle 25mm. Det veier 6,7kg. Hvis du - som jeg - vil ha ett sett for hver millimeter opp til 35mm, blir det ganske meget isenkram. Jeg har kjøpt mine brukt. Jeg mangler 34,035mm.

Hjemme, tilbake til Bilder, måletingester, måletingester 2