Måletingester 2

Her har jeg ytterligere noen måletingester.

Dette er Megaohmmeteret mitt. Med dette kan jeg måle isolasjonsmotstand. Det har en målespenning på 500 V, så det kiler litt om man er så uheldig å berøre probene.

Designertangampèremeteret mitt. Denne stilen kalles "Art Deco", og instrumentet er produsért på tredvetallet. Med dette instrumentet måler jeg inntil 1000 A.

Dette er et voltmeter som er justert for temperaturendringer. Dette er et nett og lite instrument som bare veier noen få kilo. Uunnværlig for den som trenger å vite nøyaktig hvilken spenning vi har. Det viser alle typer spenninger inntil 300 V, såfremt vi holder oss under 5000 kilocykler pr. sekund. Åsså har det speilscala.

Dette er en megger. Moderne meggere går på batteri, men med denne måtte man ha nettspenning. Den veier drøye ti kilo, men den er god.

Dette er et instrument for den ivrige kontrollør. Med denne kan man teste nøyaktigheten på kilowatt-timemåleren. Den tester enfase- og tofase-målere. Den ligger i en lekker, brun koffert.

Den ivrige kontrollør har selvfølgelig to kofferter. Han vil ikke komme i beita om kunden tilfeldigvis har tre faser.

Dette er Pi-meteret mitt. For oss som har litt stor Dieselmotor er det tvingende nødvendig å eie et slikt. I alle fall om man er litt opptatt av økonomi.

Måletingest med cm, britiske tommer og svenske tommer. Denne er ekstremt anvendelig i Sverige.

Hvor langt unna står jeg? Dette spørsmålet har jegere stilt seg i årtusener. Med en perambulator er det slutt på gjettingen. Man bare måler fra elgen til der hvor man har tenkt å stå og skyte den. Avstanden leses av på navet.

Dette er et stadimeter. Med stadimeteret kan jeg måle avstanden til en gjenstand, om jeg blott kjenner gjenstandens høyde.

Er man i besittelse av en slik, trenger man ingen forkunnskap om objektet man måler avstanden til. Denne måler eksakt uten noe dill-dall. Den er produsert av Hugo Meyer for det amerikanske telefonselskapet. Bell hadde åpenbart behov for - på en lettvint måte - å finne ut hvor høyt over hodet på montøren luftstrekkene befant seg. Det er kjempeenkelt med denne dingsen.

Med dette micrometeret kan jeg måle gjenstander som er mellem 75 og 100 mm. (Såfremt jeg tar på meg tykke briller.) Det er et kvalitetsinstrument från C. E. Johansson.

Slik kan en tolk (no-go) se ut. Denne er fra C. E. Johansson, og måler snaue 25 mm innvendig. I gamle dager (før 1933) var det en liten forskjell på amerikanske og engelske tommer. Dette gjorde at amerikansk verktøy ikke kunne benyttes med engelske skruer, og omvendt. De store industriherrer forstod at dette gjorde verktøyet unødig kostbart, og man planla å standardisere tommen. Det blev regnet på hva dette ville koste industrien, og beløpet blev sammelignet med hva det ville koste ikke å innføre en standard. Man var enig om at det i det lange løp ville være billigst å bli enig om en standard. Slik gikk det til at ASA besluttet at tommen skulle være 25mm, den metriske tomme. Beskjeden gikk til C. E. Johansson om at fra nå av skulle tolken som bestemte tommen være like stor i Amerika og i England. (Og fra 1. juli 1959 i resten av verden). C. E. Johansson hadde nærmest monopol på passbiter (det var han som hadde funnet opp passbitsystemet som kaltes "system C. E. Johansson"). Man gruet seg til de forferdelige kostnadene det ville medføre å skifte verktøy i all industri, men Carl Edvard "Mått"- Johansson kunne berolige alle. Han hadde forutsett at dette ville skje, og hadde standardisert for mange år siden. Johansson hadde bestemt at en internasjonal tomme skulle være 25,4 mm, lik den kanadiske tommen. Endringen kostet intet.

Til større gjenstander bruker jeg en slik når jeg skal måle. Denne heter en skyvelære. Den har måleklokke, og kan benyttes i England og alle andre land, for den har to scalaer og to visere. Toff. Alle voksne menn bør ha en slikt.

Hjemme, tilbake til Bilder
Måletingester, måletingester 3