Lupper
Iblandt, når jeg beglor et eller annet, er det som
om tåke kommer mellem meg og objektet. Det er generende, men
det kan avhjelpes. Noen har funnet opp en kjekk liten dings som i
dagligtale kalles for "luppe".
Dette er en leselinjal. Den plasséres oppå
teksten, slik at denne blir høyere. Det er til god hjelp.
I all beskjedenhet samler jeg på penger. Når
jeg har noen, kan jeg studére dem med denne.
Denne har jeg liggende på benken klar til å
hjelpe meg ved pennreparasjoner.
Dette er en leseluppe. Den er formidabel. Denne holder
jeg over det som skal leses, og leser gjennem denne med begge øynene.
En såkalt "trådtellerluppe".
Denne har jeg gjerne i lommen. Jeg benytter den i kolonialen,
når jeg skal lese hvilke giftstoffer som er tilsatt tannpastaen.
I likhet med en luppe lenger opp ligger også denne
på arbeidsbenken.
Til å granske småting.
Dette er "Det onde øyet". Alltid når jeg har
med Fisla til juveléren tar jeg med meg stenhull-luppen. Vi
handler hverken diamanter eller rubiner uten først å
granske dem gjennem luppen i grell belysning. Vi ønsker ikke
diamanter med inneslutninger. Finner vi slikt, lar vi bare være
å handle. Det får være grenser.
Dette er en luppelampe. Hvis jeg ikke gidder å ta
på meg brillene, hender det at jeg betrakter gjenstander gjennem
denne.
Dette er en luppe med innebygget lys og UV-lys. Pengesamlere
og filatelister bruker slik luppe.
Dette er en stillbar luppe. I følge dokumentasjonen
skal den kunne stilles mellem 20x og 60x forstørrelse. Er det
mulig?
Dette er hodet på en av mine mange luppelamper. Luppelampene
mine er vanligvis av typen "Luxo".
Tidligere hadde man noe man kalte for "skredderuhr". Det var
et dobbeltkapslet lommeur med en åpning i dekselet foran viserne.
I denne åpningen var det montért en luppe. Denne luppen mente
man at skredderen brukte, under dekke av at han tittet på uret.
Skredderen studerte i smug stoffkvalitéter, for bedre å
kunne avgjøre priser før han gikk til innkjøp av
stoffpartier.
Det kan være vanskelig å arbeide samtidig som man holder
en luppe på gunstig sted med den ene hånden. I slike tilfeller
kan en panneluppe være løsningen.
Dette er en fantastisk luppe. Med denne kan jeg betrakte ting i stummende
mørke. Selv bittesmå ting kan jeg se.
Leseluppe. Denne trenger ikke innebygget lys, for den fanger lyset fra
omgivelsene. Bildet sier alt.
Holdeluppe. Det er nesten som å få to nye armer. Nå
jeg benytter denne luppen, kan jeg smøre en brødskive samtidig.
Luppe til å feste i brillen. Her er det unødvendig med kommentarer.
Dette er en brilleluppe. Til venstre kan man se hvordan det tar seg ut
under bruk. Muligens er sladden litt i veien, men man burde kunne gjette
seg til hvordan det blir.
Dette er to stereomicroskop. Det lille er ubrukelig, mens det store er fantastisk.
Det lille er et smykke, mens det store er en klump. Hvis jeg skal betrakte
noe som er litt smått, bruker jeg det store.
Hjemme, tilbake til Bilder