Musikkinstrumenter

Her kommer bilder av noen av mine musikkinstrumenter. Jeg liker musikk, og spiller litt selv. Jeg har i mange år spilt violin og tverrfløyte, men jeg er ikke redd for å prøve nye instrumenter. Det er omgivelse mine som er redd.

Dette er det ene oktavmunnspillet mitt.

Dette er også et oktavmunnspill.

Dette er et kromatisk munnspill. Med dette spillet kan man spille det meste. Ikke alle kan bli flinke til å spille på munnspill, men det er lett å lære seg å spille en enkel melodi. Man er hurtig på samme nivå som for eksempel Bob Dylan, og han lever godt av musikken sin.

Dette er en tverrfløyte i C. Noen kaller den for "sølvfløyte".

Når jeg skal stemme violinen bruker jeg denne. Det er en stemmegaffel i A. Den leverer en tone med frekvens 440 Hz.

Dette er en stemmegaffel som leverer den gammeldagse kammertonen, 435 Hz. Den gangen kalte de det for "A".

Dette er et rytmeinstrument. Det gir en temmelig kraftig lyd. Katten elsker denne. Når man ønsker å frembringe lyd med dette instrumentet, bruker man den klubben som under stille perioder oppbevares i dyrets (instrumentet er utformet som et virvelløst dyr, en frosk) spiseorgan. Man drar køllen over dyrets ryggrad (?), og man får en kraftig lyd som ligner litt på den lyden man får når man drar en kjepp over et stakittgjerde. Man kan også få sterk lyd ved å klaske køllen i hodet på dyret, enten man med "dyret" mener katten eller frosken..

Dette er en mandolinbanjo. Den skal ha åtte strenger, men jeg har ikke strenget den opp, for skinnet er sprukket og stolen er borte. Denne må fikses litt. Jeg tror den skal ha to strenger i G, to i D, to i A og to i E. Kanskje jeg kan bruke fiolinstrenger?

Dette er violinen min. Jeg skal strenge den opp.

Jeg har kjøpt strenger til violinen.

Her er xylofonen min. Det er vanskelig å stave, men det er nettop det som er morsomt med dette instrumentet.

Tenk, jeg har klokkespill!

Det ville vært grusomt av meg å spille panfløyte når jeg har gjester. Hvis jeg vil bli kvitt noen, nøyer jeg meg med å sette på en plate med Zamphir.

Dette er en panfløyteerstatning. Den er lettere å frembringe toner på, og lyder muligens enda verre.

Dette er en irsk blikkfløyte. Det er en svært enkel konstruksjon.

Her er en plasticblokkfløyte. Den virker fint.

Nok en velfungerende plasticblokkfløyte.

Alle som husker "Rumlingane" på barnefjernsyn vet hvordan denne lyder. Det er et krevende instrument.

Dette er guitaren min. Det er ikke en slik fancy guitar, men en helt enkel en. Jeg står i begrep med å strenge den. For å lette stemmingen, har jeg festet en kloss til stemmegaffelmontage rett ved strengefestene. Klossen har montagehull for gaffel med den moderne kammertonen, og den kammertonen man benyttet før 1939, som fremdeles benyttes i Østerrike. Man vet jo aldri hvem man skal spille sammen med.

Dette er en svært liten fløyte. Nøkkelringen er drøye 15 mm i diameter. Når man spiller på denne, er det mest til glæde for hunden.

Denne har plagsom lyd. Den leverer to skingrende toner på én gang. I speider'n bruker de slike for å plage hverandre. Da jeg i sin tid vokste fra matrosdressen min, løsnet jeg denne fra fløytesnoren og tok vare på den. Når sønnen til naboen blir litt eldre skal han få denne. Denne klarer han å spille på samtidig med at han spiller på trommesettet sitt. Når sønnen til naboen støyer så fælt så har vel jeg lov til å bruke stereoanlegget litt utover kvelden?

Denne har jeg fått av Trond-Petter. Faren hans var trompetist. I engelsktalende land kalles denne for "Shepherd's Crook", hyrdestav. Det er en kornett.

Den eneste popgruppen jeg vet om som spiller på en slik, er "Knudsen og Ludvigsen". Det er en selvklingende membranofon, nærmere bestemt en kazoo.

Denne medaljen fikk jeg efter mange år som førsteviolinist i strykeorkesteret "Fossegrimen".

Dette er en nyere violin. Denne har jeg satt strenger på, og jeg øver endel.

Dette er et litt toffere bilde av violinen. Søiland liker nok dette bedre.

Dette er en Kalimba. Kalimba er en forenklet versjon av Mbira. Jeg har stemt min i "C". Som med de fleste lamellofoner, er det lett å frembringe lyd med denne.

Denne kjøpte jeg på sekstitallet, da Sven Gren (med sitt extra ben) herjet fjernsynskjermene. Sven Gren skal ha viftet for mye med go'-foten, så nu sitter han i fengsel. Instrumentet heter Stylophone, og lyder som et orgel. Den kan bare slå an én tone av gangen, men det er mer enn nok.

Dette er en seljefløyte. Hvis du er dritgod, kan du spille musikk på denne. Du kan bare frembringe naturlige toner, så det krever øvelse. Katten elsker at jeg spiller på denne.

Dette er en bodhrán. Hvis jeg skulle skrive i norsk uttale hvordan dette uttales, ville jeg skrive "bauvræn". Det er en irsk rammetromme. Man spiller den gjerne med én stikke. Med den hånden som holder rammen, kan man stramme skinnet på trommen. Dette, sammen med at perkusjonisten rammer forskjellige steder på skinnet, gjør at man kan spille melodier på denne. Det er derfor det heter en rammetromme.

Dette instrumentet heter eselkjeve. Det kalles også for quijada de burro, vibraslap, charrasca og chatterbox. Hvis du har en eselskalle liggende i lang tid, vil kjøttet råtne, og bli spist opp av ville dyr og bacillusker. Kun ben og tenner blir igjen. Hvis du river av kjeven, har du en flott rangle. Tennene skrangler. Dette er en dårlig løsning for eselet. Derfor har jeg fått noen til å lave en artifisiell eselkjeve for meg. Man holder den nederst i bøyen til venstre, og slår med flat hånd på ballen. Inni koppen øverst, er et dårlig tilpasset gebiss. Det begynner å skramle. Jo fastere man er i grepet, desto lenger skramler det. Hvis man går for gamlemetoden, anbefaler jeg å hugge mulen av dyret før forråtnelsen starter. Den kan man i følge Hanna Winsnes gi til folka. Den er yppelig til å lave husblas av.

Dette er flotte rytmeinstrumenter. Det er fingercymbaler, eller zills. De laver en fin ringlelyd.

Her er et instrument som Erik Bye og Ivar Medaas likte å bruke. Det er en skibsklokke.

Nesefløyte. "One minute to learn, a lifetime to master". Dette er et slikt instrument som folk elsker å høre på mens du øver.

Noen vil tro at denne hører hjemme i en annen kategori, men det er ikke en regnestav. Det er en regnstav. Når denne trakteres av en mester, lyder det som om det regner. Mesteren kan få det til å lyde som et skybrudd, eller forsiktig småregn, eller alle andre typer regn. Dette gjelder hvis man er mester, altså.

Dette er et sett med castanetter. Det ene paret er stemt høyere enn det andre. Pikestemmen spilles med høyre hånd, herrestemmen med venstre. Navnet kommer av det greske ordet for kastanje. Det er to vanlige måter å holde castanettene på. Den vanligste måten er å træ snoren over tommeltotten. Da kan man slå veldig raske rytmer med slikkepott, langemann, gullebrand og lille-petter-spillemann.. Jeg bruker castanettene på den tradisjonelle måten; jeg trær snoren over langemann.

Jeg har selvfølgelig et par maracas. De er makne, så jeg legger bare ut bilde av den éne.

Dette er en lerkefløyte (pipelerke). Man har passe mengde vann i bollen, og puster til fløyten begynner å lave triller som en fugl. Det blir ganske bra.

Her er et par lergjøker i forskjellig tonehøyde. Med disse kan man spille alle slags melodier. Dette er den avanserte typen, som også kalles for ocarina. Den norske typen er mye mer primitiv.

Etpar munnharper. Ikke alle liker å spille på slike. Noen synes at det er ubehagelig med klirringen mot tennene. Hvis jeg stemmer opp A til 450Hz, er den gule munnharpen stemt i C#, og den blanke går i G.

Disse heter Dan Moi. De lyder ganske likt munnharpe, men de legges an mot leppene, heller enn mot tennene. Jeg liker det bedre. De kommer gjerne i slanke etuier. Det gjør at de lett går i lommen. Om jeg endrer A til 444Hz, er den i den pyntede emballagen stemt i C. Bass-Dan Moi'en er stemt i B (H) ved kammertonen. Jeg må stemme A til 447Hz for å få B fra den midterste Dan Moi'en.

Triangel. Den laver en jevn og plagsom lyd.

Man må jo ha rene, hele klær, så jeg har fingerbøl og vaskebrett. Når klærne er bøtt og vasket, spiller jeg gjerne en trall.

En Stratocaster må man bare ha, hvis man liker guitar. Hvis jeg ikke kobler den på forsterkeren, kan jeg spille på den, om katten er stengt inne i et annet rum.

Bongotromme. Jeg finner liksom ikke ut av denne. Jeg klarer ikke å spille noen ordentlig melodi.

Noen er flinke til å spille på skje. Jeg kunne valgt en annen størrelse, men valgte sølvskje, fordi det rimer på pølse. Ikke mange ting gjør det. Man må velge med følelse.

Orgel. Kongen av instrumenter. Dette kan brukes til alt mulig. Mitt står mest og samler støv.

Dette er et elghorn. Noen kaller det en binders, noen kaller det ventilbasun, og noen kaller det ventiltrombone. Det har kraftig lyd, og egner seg godt til å spille på i tunneler.

Djembe. Denne har en dyp flott klang. Man klasker på skinnet med hånden.

Denne er det helst gjestene mine som laver lyd i. Det er en prompepute. Jeg har nok av disse til å danne et helt orkester. Selv bruker jeg ikke pute; jeg spiser chili con carne, og så later jeg som om jeg har pute.

Tamburinen er et typisk rytmeinstrument. Man trenger ikke en gang å være i nærheten av skinnet for å starte spetakkelet.

Jeg jobbet noen år i postverket i min ungdom, og da brukte vi dette hornet for å melde vår ankomst. Vi blåste alltid to ganger i hornet. Dette er et posthorn. Da jeg sluttet, fikk jeg ingen fallskjerm (kanskje fordi jeg ikke fikk sparken). Jeg følte at jeg hadde hatt en ledende stilling, så jeg gjorde som andre ledere. Jeg bemektiget meg noget.

Dette er en elektrisk violin. Med den kan man spille popp-musikk.

Den andre guitaren min er en klassisk guitar, men den er ikke så egnet til å spille popp-musikk med. Lokket blir raskt skrapet opp av plekteret, så jeg har skaffet en popp-guitar til bråkemusikk. Det er denne guitaren.

Dette er en Bandmaster i C. Den er produsert i Øst-Tyskland.

I ungdommen var jeg på Kalvøfestivalen. En gang jeg var der, var det Dr. Hook som underholdt. Jeg husker at de drakk polets Rødvin-rødvin på scenen. Vilt, altså. Dennis Michael Locorriere skulle ta en trudelutt på munnspillet, og fisket opp en Bluesharp fra baklommen. Den var klemt flat, så han fikk ikke presset luft gjennem. Han gav opp, og kastet munnspillet fra scenen. Jeg tok det i mot, og tok vare på det. Det spiller helt fint, nu som rompeavtrykket til Dennis er trykket ut igjen. Det er stemt i C.

Dette er en Olympia i C. Tysk.

Hjemme, tilbake til Bilder.