Hatt

Når jeg beveger meg blandt folk, har jeg iblandt hatt lyst til å markere min identitet. Jeg har lært av ungdommen at man kan gjøre det ved å bære hatt. For å vise egenart, ikler ungdommen seg en slags uniform. Dette er for ikke å stikke seg ut, samtidig som man er helt spesiell. Man lar være å stikke seg ut på en helt spesiell måte. Innimellem føler jeg at min spesielle identitét ikke trær godt nok frem, selv med hatt på. Da tar jeg på meg hatten bak-frem, slik som alle andre gjør.

Denne hatten (en såkalt "deerstalker") sikrer at jeg ikke blir våt i nakken, selv om jeg har den på riktig vei. Det er bra. (På dette bildet har jeg riktignok montért hatten bak-frem.)

Dette er en høy hatt. Den er samtidig veldig varm. Det passer bra i Norge, hvor vi i blandt har kolde vintre. (Også på dette bildet markérer jeg egenart ved å sette på meg hatten bak-frem.)

Her vil jeg vise hvordan det går med varme hatter. Hodet svetter, og hodeflesket trekker ut i bremmen. Derfra trekker det ut i skyggen på hatten, og snart er hele skyggen impregnert. Dermed blir hatten vannavstøtende. Lurt.

Dette er hatten hvis skygge er nærfotografert ovenfor. Den har en finesse jeg vil vise til i neste bilde.

Denne hatten har en klaff som kan brettes ned over ørene!

Denne hatten er levert av en produsent for landbruksmaskiner.

Denne hatten er levert av en forhandler av landbruksmaskiner.

Denne hatten er også levert av en traktorfabrikant.

Jeg ville feire 75-årsjubileumet til en forhandler av dingsbomser, og skaffet denne hatten.

Denne hatten har jeg kjøpt på et irsk bryggeri. Jeg har hatt den i over ti år. Denne hatten er i sannhet en merkelig hatt. Det er mulig at bryggeriet har hatt tankene sine på jakt da de konstruerte denne merkelige hatten. Selve pullen er i vadmel, og det gjør at denne hatten er "lydløs", det vil si at den ikke støyer i en jaktsituasjon. Alle som har hatt på seg regntøy i drittvær har sikkert lagt merke til at dette tøyet bråker, men slik er det altså ikke med denne hatten. En annen pussighet er at denne hatten er produsért med skyggen bak, slik ungdommen liker det. Det er praktisk på jakt, for da får man ikke regnvann i nakken, og skyggen kommer ikke i veien for skytebrillene eller kikkertsiktet. For å markére egenart har jeg på dette bildet hatt på meg hatten bak-frem, slik at det ser ut som om jeg har den på meg den riktige veien. (Det er fremdeles litt villmann i meg.)

Denne hatten er kjøpt på det samme irske bryggeriet.

Denne hatten reklamerer for en sportsklubb.

Denne hatten passer egentlig ikke her, for dette er arbeidstøy.

Når jeg kommer nederst i skiddenhattkurven, må jeg ta frem denne hatten. Jeg bruker ikke denne hvis noe annet er rent.

Denne hatten kjøpte jeg i en amerikansk landsby på et sted som heter "High Chapparal". Jeg tror det bringer ulykke å bære denne hatten. I allefall er det slik at på togturen fra denne landsbyen, på vei mot en mexicansk landsby, blev toget overfalt ar ranere. Heldigvis unnslapp jeg, men minst en av ranerne blev skutt i trefning med de lokale håndhevere av loven. Jeg fikk beholde hatten.

Denne hatten fikk jeg av kolleger ved en spesiell anledning. Den bruker jeg når jeg skal lukeparkere, eller hvis jeg skal til venstre i et lyskryss.

En slik hatt kalles Homburg. Kong Edward hadde en slik. Jeg har en slik.

Slik hatt heter "Fedora". Den er svært behagelig å ha på.

Så varmt som det har vært i sommer har jeg vært nødt til å skaffe en Panamahatt.

Hjemme, tilbake til Bilder.