Gulvsliping

I mange år har spisestuen vært skjemmet av et gresselig vinylbelegg på gulvet. Fisla ville ha ut belegget, og legge noe lækrere. Da vinylen var revet bort, viste det seg at det på undersiden er ekeparkett. Parketten er nok litt slitt, men det er jo bare å slipe den.

Vinylen.

Den spede begynnelse. Jeg har ikke rom til å plassere møblene, så jeg skyver alt over i den ene halvdelen av stuen. Dermed kan jeg slipe den andre halvdelen. Kort tid efter at slipingen er begynt, begynner den innleide slipemaskinen å fuske. Plutselig er det mørkt i hele huset.

Det viser seg at ledningen er slitt i innfestingen, efter en tids bruk og mye stress på tilførselen. Den ene fasen er nesten slitt over, og isolasjonen er borte. Slik er det også på jordlederen, og det triste resultatet er jordfeil. Dermed ryker jordfeilbryteren.

Jordfeilbryteren står i inntaksboksen på loftet.

Jordfeilbryteren.

Slipemaskinen er reparart, og slipingen fortsetter.

Den ene halvdelen av stuen er ferdig slepen, og Fisla stryker over med gulvlakk.

Den andre halvdelen av gulvet slipes. For å spare klærne sliper Fisle uten klær. Fisle lever på mager inntekt.

Dette er kantsliperen. Den er fin til å slipe langs listene med.

Fisla flytter vekk skrivebordet, så Fisle kommer til med kantsliperen. (Oldefar var møbelsnekker i Moss, og snekret dette skrivebordet i klunkestil.) Nå skal siste halvdel av gulvet lakkeres, så kan det betrædes. Vi har sannsynligvis gulv til jul.

Slik så det ut før oppussingen begynte.

Fisle er beskyldt for ikke å være huslig, men her kan alle se at Fisle støvsuger. En kort tid var det tapet på veggene. Bildet er tatt 16. mai rundt 1995.

Hjemme, tilbake tl bilder.