Ikke bla nedover
hvis du er under 18 år. Denne siden inneholder temmelig mye
sex, og dette er ikke slik sex man ser i vanlige pornofilmer. Dette
er sex med dyr. (Sånt svineri som dette burde egentlig ikke
legges ut på internettet i det hele tatt, men hvis ikke jeg gjør
det, kommer bare noen andre til å gjøre det. De vil kanskje
ikke legge ved en advarsel, så jeg tar ansvar og gjør det
på en ordentlig måte. Jeg beklager på det sterkeste
at noen tar anstøt av disse bildene, og legger meg helt flat.)
Dette er sopp. Om
du spiser en slik blir du urolig i maven.
Mer sopp. Jeg er
ikke sikker på om jeg ville smakt på disse
heller.
I galleri 5 har
jeg bilde av lønneløv. Siden bildet
var i sort-hvitt blev det ikke så spreke farver.
Slik ser det altså ut i virkeligheten.
Er dette tuntreet mitt? Nei tuntreet er mye finere, og står på forsiden
av huset. Dette er en Spisslønn, Acer platanoides. Til høyre er det
bilde av blomsten dens. Acer platanoides.
Jeg har vært en
tur i Sandefjord. Når man er i Sandefjord titter
man alltid på hvalfangstmonumentet. Flotte greier.
På Holmsbu eier
fetteren min og hans vakre kone dette godset. Fetteren
har god kontakt med lokalbefolkningen, som kan fortelle
at stedsnavnet uttales "hårnsbu". Varmtvannsberederen
er en HTC Hovenette.
Jeg har hatt gjester
fra trøndelag. Det er hyggelig å kunne
tilby gjestene eget rum, og når gjestene har med
seg hester er det ekstra hyggelig å kunne tilby hestene
egen boks. Hesten til høyre er mamma'n til hesten til
venstre.
Her er hestene ute og løper.
Den lille gjemmer seg bak mamma.
Denne har jeg fotografert
i Sverige. Den er stor og stygg, og det elektriske utbyttet
er ringe. Jeg har ikke lyst på slike.
Under viften jeg har bilde
av rett over dette lå det slike. Denne var varm
da jeg fant den. Jeg kan ikke se hva slag fugl dette er, for
den er delvis hakket opp av viftebladene. Jeg er sikker på
at den var vakker ti minutter før jeg fant den.
Dette er litt av et tre.
Jeg fant det i botanisk have på Tøyen i
kaupangen.
Denne fant jeg i min egen
have. Den gjør seg svært godt når
den står i full blomst.
Traktoren er fra syttitallet,
så bildet bør reflektere datiden. Det er
tatt med Polaroidkameraet. Slik fikk jeg den fantastiske
farven.
Jeg har alltid hørt
at det skal være så hyggelig å feriere
i Nord-Korea, så i sommer gikk ferden dit. Dette er
bilde av strandhuset til Kim.
Dette er et forsøk på
å bevare spiseplanter ferske fra forretningen.
Jeg har fylt en boks med vann. Jeg har lavet en slisse i
lokket på boksen. Gjennem slissen har jeg stukket et stykke
stoff. Oppå stoffet har jeg satt en potte med basilikum.
Vips så har jeg en selvvannende potte i drivhuset.
Da jeg fant dette potsporet
på altanen trodde jeg straks at katten var polydaktyl.
Jeg brakte den inn til granskning. Det viser seg at min katt
mangler en tå.
Det nærmer seg mars,
og da spiser vi marsipan. Noen mener at ordet marsipan
kommer fra det latinske "Marci pan", altså markusbrød.
Dette er dermed noe det passer å spise under markusmessen,
eller i påsken om man vil. Marsipan laver man lett selv.
Først laver vi 600 gram mandelmasse. (Blander malt mandel
og melis i omtrent like store mengder). Dernest maler man opp
90 gram bittermandel og blander inn sammen med saften fra seks mandariner.
Når dette er rørt sammen får man en klissen
masse som formes i passe store kugler.Kuglene spræs utover
et bakepapir og overhelles med mørk sjokolade som er smeltet
i vannbad.. På toppen pynter vi med et cocktailbær.
Om vinteren er det koldt, og
småfuglene trenger fett så de slipper å
fryse. Den øverste er en sortmeis, den nederste
en kjøttmeis.
I det siste har jeg vært
plaget av søvnløshet. Stadig har jeg våknet
av en slags svak stønning om natten. Jeg har stått
opp og skrudd på lyset, men har ikke sett noen som kan
lave slike lyder. Til sist skaffet jeg meg et lyd-styrt overvåkingskamera.
Allerede første natten hadde jeg flaks, og fikk fanget
synderne på film (se bilde over). Nu håber jeg at
hønen snart skal bli drektig, slik at parringen formodentlig
holder opp. Såsnart det skjer regner jeg med at det blir
ro på soverummet. Dette er antagelig stor husflue (Musca domestica).
Det har vært en deilig
sommer. På de varmeste dagene har Fisla og Fisle
tatt en dukkert i elven som renner ved jordet. Det lønner
seg nok ikke å drikke av dette vannet, for noen har tømt tonnevis
med bæsj utover jordet.
Jeg har vært i
Trondhjem i sommer. Når man er i Trondhjem besøker
man naturligvis Nidarosdomen, og man fotograferer domen. Her
er domen fotografert fra Bakklandet, rett ved Baklandet skydsstation.
Her har jeg tatt bilde av stengsel
og sten. Fin struktur i stenen. Dette bildet er tatt i
Oslo. Stenger de folk inne der?
Et koselig bilde av KubenYrkesarena.
Det er like koselig på innsiden.
På bokskapet på hytten
har jeg lagt tørkede blomster. Slik ser det ut.
Dette er en blåkopi av et bilde
av en katt. Jeg er spent på om kopien er lysekte, så
jeg har hengt den i et vindu på vestvegg her i
Lardal 20. mai 2015 kl. 1646.. Om en stund vet vi om bildet blekner.
Dette er hva man kaller cyanotypi på bomullspapir. Det var salige
John Herschel som pønsket ut prosessen som gjorde det mulig
å lave blåkopier i 1842. Det første kvinnelige
fotograf, Anne Atkins, lavet avbildninger av planter ved å
legge disse på lysømfintlig papir og så belyse
dette. Hennes bilder har man kunnet glæde seg over siden 1843.
Siste: 19. juli 2021 henger bildet fremdeles i solveggen,
og jeg kan ikke se at det har bleknet. Jeg gidder ikke å legge
ut et bilde til av bildet som er likt det forrige bildet. Jeg kan
konstatere at bildet er lysekte.
På nettet blev jeg kjent med en
kar som heter Geppetto. Han spikket en trefigur til meg.
Figuren heter Pinocchio. Dessverre er ikke Pinocchio særlig
pålidelig, men det er heldigvis lett å se når
han lyver.
Jeg har fått meg et nytt objektiv.
Det er et makroobjektiv fra Nikon, nemlig 55 mm 1:2.8. Dette
skal være det skarpeste objektivet Nikon har produsért.
Neslesommerfuglen (Aglais urticae) er blandt de vakreste sommerfuglene
som finnes. På russisk kalles den "babochka" (бабочка).
Ari har i sin fortvilelse (pengenød?)
lagt ut for salg et bilde som heter "Panikk". Det er hans versjon
av Munchs bilde "Skrik". (Monochromversjonen av "Skrik" heter
"Geschrei", siden Munch på den tiden bodde i Tyskland.)
Dette er min versjon av Aris versjon av Munchs bilde "Geschrei".
Det heter "Verrückt". Jeg har stått foran speilet
og tegnet meg selv. Dette er en primitiv form for "selfie". Det
har ikke vært lett. I speilbildet holder jeg hodet mellem hendene.
Da jeg skulle tegne meg selv måtte jeg ta ned den ene hånden
for å gripe pennen. Dermed var speilbildet et helt annet
i dét jeg tegnet. Jeg var usikker på om jeg skulle tegne
inn drøvelen i det åpne gapet, men kom til at det ville
bli for detaljert. Jeg ønsker jo å fremstille forrykkelse,
ikke en perfekt fremstilling av en drøvel. (Nu viser det seg
at drøvelen kom med på bildet likevel. Det nytter ikke
å lure speilet.)
Jeg synes at min versjon er best. Det taper
seg gjerne litt i originalen. (Vanligvis sladder jeg øynene
på dem jeg portretterer, men dette er jo bare et speilbilde.)
Jeg har fått ekstremt mye kritikk for dette
portrettet. De som kjenner meg sier at det ikke ligner i det
hele tatt. De peker på mine tykke armer, min V-formede overkropp,
mine kraftige ben, smale midje, kassehaken og den tykke hårmanken.
Til kritikerne bare fnyser jeg. Jeg har integritet og kunstnerisk
frihet, akkurat som Munch. Ingen ser vel ut som personen i "Geschrei"?
Jeg vet at det ser ut som en skrivefeil i bildet der det står
"Verrükt" mens det skulle stått "Verrückt". Dette er en
hyllest til Munch, som med vilje skrev "Stindberg" på portrettet
av Strindberg.
Denne bilen står utenfor Olgars bruktbutikk
i Revetal, rett ved pizzabakeriet. Den har nok sett bedre dager,
men den er fremdeles fin.
Ved siden av bilen til pizzabudet fant jeg dette
sykkelstativet. Det er tydelig at budet ikke bruker sin egen sykkel.
Maken til dårlig vedlikehold.
Det skjer mye på landet. Her en noen fluer
som har seg. Hønen til venstre. Disse er muligens Tipula
Maxima. Jeg er spent på når kyllingene klekkes.
Sommeren er ikke komplett uten mer hveps. Det ligner
i hvertfall på hveps, men det er nok hvepsetreblomsterfluer
(Temnostoma vespiforme).
Midt mens jeg sitter på terrassen og læsker
mig i sommervarmen, og titter på spyfluene, kommer en Sorthårrovflue
(Tolmerus atricapillus) og spiser opp en av mine grønnglinsende
småvenner. Vanligvis sladder jeg øynene på de jeg
legger ut bilde av, for jeg spør som regel ikke om tilladelse
til å legge ut bilder. Her har jeg gjort et unntak. Jeg spurte
den om det var greit å publisere bildene, så nikket den til
meg, og go'blonka med det ene øyet. Det er samtykke. Den er neppe
atten år, men jeg fikk ikke spurt foreldre dens. Alle som har greie
på slikt, sier at disse modnes fort, og kan ta selvstendige avgjørelser
før de blir atten.
Godt nytt år. Dette var hva jeg så på himmelen
i årets siste aften, og utover morgenkvisten. Klikk på
bildene, så blir de større. Lysforurensningen var ekstrem
her i Vestfold denne kvelden. Jeg kunne knapt se stjernehimmelen. Heldigvis
så dette ganske bra ut. Neste år skal jeg stå nærmere
rakettene når de eksploderer. Jeg så at politiet på
Varhaug i Rogalad fikk anledning til å studere rakettene på
nært hold. Det må ha vært morro. Det tredje bildet er
tatt ovenfra. De lysende prikkene er mennesker på bakken med stjerneskudd.
Tiden flyr. Det er blitt nytt år igjen, og her er årets
bilder av sprengstoff.
Dette var en liten venn som har surret omkring i haven en stund. En
dag lå den bare på havebordet. Den heter geithams (Vespa crabro).
Mange liker ikke duften av gamalost, men det gjelder ikke alle. Dette
er en Rødbrystet åtselbille (Oiceoptoma thoracica) som koser
seg med en ostebit. Billen er en av politiets mange hjelpere. Rettsentomologene
spør denne når de undres på hvor lenge et kadaver har
ligget.
I dag har været vært strålende, og jeg besluttet å
spise ute. Med mitt havebord er det enkelt å varme maten. Jeg bare sprer
glødende kull på bordet. Jeg pakket grønnsaker i folie
som jeg la på grillristen en stund, før jeg la på en hjortebiff
med gorgonzola. Til dette passer det godt med blåbærsaft. Da
jeg satte meg for å spise, fikk jeg en ny, liten, venn. Den satte seg
i kjeften på kjøtt-tangen min. Det er en sørgekåpe.
Sørgekåpen (Nymphalis antiopa) er en dagsommerfugl i familien
flikvinger. Den er veldig stor, svært vakker, og har en vakker glideflukt.
Den vimser ikke, slik sommerfugler ofte gjør.
Det er høst, så jeg har lagt ut noen høstbilder. Slik
ser det ut her i disse dager. Jeg liker høsten.
Jeg har vært på Kistefos. Ikke alle har det så tungt som disse, men ikke alle er ansatt i kommunen.
Teddy - beast of the hedonic treadmill. Statsansatte sliter også.
Kraftverket til papirfabrikken. Et smykke. Det var mye annet fint på Kistefos, men jeg hadde ikke mer film i kameraet.
Storgaten 10a i Oslo. Arkitekten het Ole Sverre, og gården var en av
"Dessverre-gårdene". Hvis dette var den styggeste gården i Oslo i 1933,
burde alle de andre gårdene vært foreviget. Ole Sverre er savnet. Nu er
det Operaen som er det beste de får til. Resten er visst enda værre.
Min lille venn heter Marius. Han er drøyt 2mm lang, og koser seg i en
tveskjeggveronica (Veronica chamaedrys). Den er en snutebille (Miarus
campanulae).
