Når man skal koke egg slik at de blir perfekte,
er det mange faktorer som spiller inn. Man må ta hensyn til
koketemperaturen, temperaturen på egget når det legges
i gryten og størrelsen på egget. Koketemperaturen vil
endres noe med lufttrykket - lavere lufttrykk gir lavere
kokepunkt. Jo høyere man befinner seg (på fjellet), desto
lavere er lufttrykket.
Jeg liker best at egget har fast hvite og litt bløt
plomme. For at jeg skal få egget slik, har jeg utviklet en
eggekokerkalkulator. Den gjelder bare for vanlige hønseegg,
så de som har tilgang til andeegg eller gåseegg, må
koke i lenger tid.
For at egget ikke skal sprekke når jeg har det i
vannet, har jeg litt salt i kokevannet. (Kjemikere tror at man har
salt i vannet for at eggehviten skal koagulere, slik at den ikke flyter
utover dersom skallet sprekker. Fysikere vet at skallet ikke kommer til
å sprekke hvis man har salt i vannet, pga et fenomen som kalles "fukting".
Fukting gjør at skallet ikke lenger er så tett, slik at luften
slipper ut av egget heller enn å danne trykk. Det er det samme fenomenet
man ser i regnvær hvis man sitter i et telt med bomullsduk. Duken
er bare tett hvis man ikke berører den på innsiden. Hvis man
berører den, vil duggdråpene sprekke, og duken blir fuktet.
Så begynner duken å lekke.) Husk å skylle egget i
koldt vann såsnart det er kokt ferdig. Hvis ikke vil ikke kokeprosessen
stanse, og egget blir hårdere.
Hvis du ikke vet temperaturen på egget, kan du sette
10 grader i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat.
Hvis du ikke vet hvor varmt det kokende vannet er, kan
du sette 100 grader i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat.
Hvis du ikke vet vekten på egget, kan du sette 65
gram i kalkulatoren. Det vil gi godt nok resultat. (Det blir bedre
om man setter vekten i milligram.)
Eggets temperatur (t):______
Koketemperaturen (T):______
Eggets vekt (m):______
Tallene fører du direkte inn på skjermen
med whiteboard-penn, eller annen penn som kan viskes bort. Har du
ikke penn, kan du berøre skjermen mens du tenker på
tallet, det gir godt nok resultat.
Beregnet resultat: For å få perfekt egg må
det koke i 9 minutter.
Hvis du er et sted der det ikke er tilgang til internettet,
kan du bruke denne formelen: Koketiden = (1/( t*T*m))+k
"k" er et tall som kalles "Skillers konstant". Den beregnes
slik: k = 3600/400, der 3600 er antall sekunder i et minutt,
og 400 er antall grader i breddecirkelen der du befinner deg, målt
i gon (nygrader). Hvis du ikke vet ved hvilken breddecirkel du befinner
deg, kan du bruke 400. Det blir godt nok. (Dette gjelder for Vestfold.)
Det gir alltid perfekt resultat.
Egg som er kokt i 9 minutter.
For vanlige folk er beregningsmåten over god nok, men dersom
en skikkelig nurd skulle finne på å koke seg egg, kan nøyaktigheten
bedres ubetydelig. Man vil få et litt dårligere resultat
om man velger å bruke grader Rèaumur heller enn grader Celsius.
Litt bedre blir det med grader Rømer enn med grader Celsius.
Grader Fahrenheit bedrer presisjonen ytterligere, og Kelvin enda et
hakk. Det aller beste er dog om temperaturen settes inn i grader Rankine.
Hurra for den som har et slikt thermometer. (Grader Newton gir dårlig
resultat, og grader Delisle er ubrukelig i denne sammenheng, unntagen
hvis man koker egg høit oppe på fjellet.)
Det finnes mange mennesker på internettet med større
teknisk innsikt enn meg. En slik person har vært elskverdig og gjort
meg oppmerksom på at koketiden kan beregnes mye mer nøyaktig
enn min kalkulator beregner. Da jeg testet kalkulatoren hjemme hos meg
selv, gav den perfekt resultat. Jeg liker å sette kjernetemperaturen
til 88 grader. Jeg har spurt vedkommende om jeg kan få publisere den
forbedrede kalkulator, med kreditering (for å opplyse massene),
og dette er svaret:
Hei. Du kan selvfølgelig publisere kalkulatoren på din
nettside og du må gjerne kreditere meg, Wilhelm Bøe, som
utvikler, men jeg kan ikke ta hele æren alene.
Mitt regneark bygger på tre kilder.
Jeg har brukt formelen til å beregne absolutt lufttrykk, P2,
der egget kokes. H2 er høyde over havet på stedet. P1 er det
meteorologene refererer til som det relative lufttrykket på stedet,
hentet fra for eksempel yr.no. Dette er en beregnet størrelse
med referanse til havnivå og brukes for å kunne sammenligne
målinger fra forskjellige steder med ulik høyde. Utgangspunktet
for en slik beregning er nettopp det absolutte lufttrykket på stedet.
Det beste for beregningen er selvfølgelig å avlese det
absolutte lufttrykket direkte fra en trykkmåler, for eksempel et barometer
som er kalibrert ved havnivå. I regnearket refererer H1 til høyden
ved havnivå, H1 = 0, og er derfor utelatt. En tredje faktor som er
vanskelige å beregne er tm, gjennomsnittstemperaturen til temperaturene
ved kokestedet og ved havnivå. Formelen forutsetter antagelig at H1
og H2 er lokalisert over samme punkt på jorda. Hytta der jeg jobbet
med dette prosjektet ligger på Ustaoset på 1022moh. Der er det
naturlig nok ingen temperatur ved havnivå. Nærmeste referanser
er Eidfjord og Flåm på Vestlandet, som begge kan ha en helt annen
værsituasjon enn Ustaoset. Jeg har tippet at en slik gjennomsnittstemperatur
kanskje best kan vurderes ut fra Oslo hvis det er like værforhold på
begge steder. Som en liten kuriositet bør det nevnes at tabellen
for 0°C oppgitt etter formelen i B. A Kleibers formelsamling best
passer mitt regneark ved en gjennomsnittstemperatur på -2°C.
Kalkulatoren fungerer ikke hvis ønsket sluttemperatur i plommen,
TP, er høyere enn kokevannets temperatur gitt av høyden. Et
eksempel du kan prøve er bløtkokt eller hardkokt strutseegg
på Kilimanjaro. Gitt diameter på 14cm, høyde 5149m og
Tm på 0°C, får jeg et bløtkokt egg etter drøyt
en time. Kalkulatoren feiler ved hardkokt egg fordi kokevannet ikke når
85°C; Egget blir aldri hardkokt (i følge kalkulatoren).
Mvh Wilhelm Bøe
Kalkulatoren er utviklet på et sted som kalles for "Klippen".
Her er den: Egg på Klippen. Den må muligens
lastes ned, og lagres lokalt. Ellers åpnes den kanskje i skrivebeskyttet
stand, så parametrene ikke kan endres.
