Blekk

Når man skriver noe er det ofte slik at man vil at det skal bli stående en stund. I en forretning for trylleutstyr - Egelo - kunne man i gamle dager kjøpe blekk som blev usynlig efter ca. 10 minutter. Barn syntes det var gøy i gamle dager. Om man i dag handler en kulglepenn hos Narvesen, er skriften synlig i litt over fjorten dager om den eksponeres for sollys. Jeg liker ikke å signere kontrakter og viktige papirer med slikt blekk. Noen ganger er man interessert i å signere med en signatur som er synlig like lenge som kontrakten eller verdipapiret er gyldig. Siden man ikke kan vite noe om papirers gyldighet når man handler blekk til hverdagsbruk, er det like greit å kjøpe blekk som ikke blekner (i hvertfall ikke innen ens egen levetid). Slikt blekk ser det ut til at man kun kan skaffe til fyllepenner. Det er bare å kaste kuglepennen. I det virkelige liv ser det ut til at den er ubrukelig. Her kommer forskjellige tester av blekk og tusj.

Den øverste teksten er skrevet med Cross blekk for fyllepenn. Teksten ser ut til å være like god efter 16 dager eksponert for sollys på vestvegg i Akershus.
Den nest øverste teksten er skrevet med rødt blekk for fyllepenn fra Pelikan. Dette blekket ser ikke ut til å være særlig holdbart.
Den fjerde nederste teksten er skrevet med blått blekk fra Parker. Nå er det vanskelig å se at dette er blått. Dette blekket er nærmest ubrukelig.
Den tredje nederste teksten er skrevet med en grønn Pilot Gel-penn. Den er litt bedre enn Quink (Parker) og Pelikan, men holder neppe mer enn ett halvt år i dagslys.
Den nest nederste teksten er skrevet med en tusjpenn. Den ser ut til å være lysekte, men den er litt tykk til daglig bruk.
Den nederste teksten er skrevet med kuglepenn. Ubrukelig. Jeg har testet 30-40 typer, og kan ikke se at en type er bedre enn de andre. Om man bruker denne typen penn til å signere viktige dokumenter, bør man hvert annet år kalle inn alle som underskriver, for å sikre at man har et gyldig papir.

Her har jeg testet tusj. Tusj er litt plundrete å skrive med, men er ofte lysekte, og mange ganger vannfast. Av en eller annen grunn har jeg skrevet de to øverste linjene med samme tusj. Ordet "skrevet" er fuktet, men det synes ikke. Pelikan Zinober er åpenbart vannfast. Linjen under er skrevet med Pelikan Preussisch blau, og er tydeligvis ikke vannfast. Neste linje er skrevet med Rotring 591 003 Rot, og er helt klart vannfast. Den nest nederste linjen er skrevet med Staedtler marsmake 745-2. Den ser ut til å være vannfast, men den er neppe lysekte. Den er bleket nesten bort mens den har vært oppbevart i originalemballasjen inni en eske, lagt ned i en skuff. Den nederste linjen er skrevet med Talens Oostindische inkt. Dette er en tusj, og må ikke benyttes i fyllepenn. Den ser ut til å være vannfast.

Efter en stund er det rosa papiret bleket i solen. Denne prøven har hengt i solveggen i ni måneder. (Fra 20. juli til 22. april) Den øverste, usynlige linjen er skrevet med Pelikan Zinober. Den er altså ikke lysekte. Den nest øverste linjen er skrevet med Pelikan Preussische Blau. Teksten er ikke helt borte, men den er umulig å lese. Den tredje linjen er skrevet med Rotring 591 003 Rot. Teksten ser ut til å ha holdt seg. Jeg vil si at dette blekket er lysekte. Den fjerde linjen er skrevet med Staedtler marsmake. Nesten usynlig. Den femte og nederste linjen er skrevet med Talens Schwarte Oostindische inkt. Den ser ut til å være lysekte.

Den 29. august 2009 er teksten fremdeles som ny. Den røde tusjen fra Rotring er rød som da den var ny, og Talens er også utygget av tidens tann. Fantastisk. Pelikan og Staedtler finnes det ikke lenger spor av.

Her tester jeg Noodlers ink. Noodlers ink hevder at deres blekk er lysekte og vannfast. Jeg tester Black bulletproof, Fox bulletproof, Eternal brown bulletproof og Hunters bulletproof. Når Noodlers ink kaller blekket sitt for bulletproof, mener de at det er lysekte og vannfast, og at det ikke kan fjernes fra et juridisk dokument uten at det synes, såfremt dokumentet er lavet av celluloseholdig papir. I dag (30. august 2006) henger jeg dette papiret på vestvegg i Akershus. Om et år skal jeg fotografere det og se hvordan det har klart seg. Da skal jeg også dynke det i vann for å se om det er vannfast.

Dette er det samme arket som over, efter åtte måneder i solveggen. (Fra 30. august til 22. april) Det rosa papiret er bleket, men ingen av blekkene til Noodlers ser ut til å ha tatt skade av solen. Disse blekkene er også vannfaste.

Det har gått tre år, og skriften er like tydelig. I dag er det den 29. august 2009. Det grønne blekket har endret farven noe, og nærmer seg blått. Det røde nærmer seg lilla, men det brune og det sorte blekket er som nytt. Arket som opprinnelig var rosa, er blitt grått, og begynner å gå i oppløsning på grunn av fuktighet og sollys. Det ser ut til at Noodlers ink holder minst like lenge som papiret. Det er dette blekket jeg bruker når jeg skriver. Mange av vennene mine har begynt å bruke det også.

Noen snille mennesker har latt meg låne sin MontBlanc fyllepenn. Den var ladet med originalblekket. Jeg har hengt ut testen vestvendt i Akershus. Om et års tid finner vi ut om blekket er lysekte og vannfast.

Efter seks måneder ( 11. sept. til 22. april) i solveggen er det meningsløst å teste dette blekket ytterligere. Blekket er ikke utsatt for annen fukt enn det papiret har trukket til seg fra atmosfæren, men ser likevel ut til å gå i oppløsning. Jeg ville ikke brukt et slikt blekk til å signére på viktige papirer.

Cross Tinta Para Pluma Estilográfica og Talens har hengt ute i åtte måneder. (Fra 9. juli til 22. april) Cross er noe bleket, men Talens ser ut til å holde seg bra. Talens er vannfast, men Cross har jeg ikke testet for dette. Når det ikke er lysekte, er det likegyldig om det er vannfast. Testen er gjort på rosa papir, og dette papiret er bleket av solen.

I dag (22. april 2007) har jeg hengt ut i solveggen en test av Talens Rembrandt tusj. Den øverste er Donkergroen 602. Jeg gjetter på at det er mørkegrønn på hollandsk, men jeg kan knapt se at farven er grønn. Den nederste er Pruisischblauw 508. Det er en flott blåfarve. På begge flaskene påståes det at tusjen er "watervaste tekeninkt". Jeg tror det betyr at tusjen er vannfast.

Efter drøye femti dager (13. juni 2007) kan testen avsluttes. Det er ganske klart at tusjen ikke er lysekte. Talens hevder at den er vannfast, men hvis teksten skal betraktes i mørket, under vann, er tusjen ubrukelig for meg.

Det er kommet noe nytt på markedet. (Nuvel, nytt og nytt... Fisher begynte å produsere disse blekkrefillene på sekstitallet. De blev kjent som "Fisher spacepens" efter at astronautene brukte disse pennene på måneturene.) Nu kan man skrive utendørs i regnvær uten at blekket flyter ut eller glipper. Dette krever naturligvis spesialpapir og spesialpenn. Da fabrikanten bestemte seg for å produsére denne pennen som skriver under vann, bestemte vedkommende seg også for å produsére en penn som bare ler av tyngdekraften. Denne pennen skriver i stillingen "under-opp", som det heter i sveiserfaget. Blekket er altså vannfast og frostsikkert, men er det lysekte? Følg med! Tegningen er hengt på vestvegg i dag, 27. januar 2008. Som man kan se av illustrasjonen er noe skrevet i regnvær (laboratoriumregnvær) og noe er dynket efter at skrivingen fant sted. Illustrasjonen taler for seg selv. (De skarpeste ser at dette ikke er Fisles strek. Her har en slektning fått boltre seg.)

I dag, 29. august 2009 har jeg tatt inn tegningene. Noodlers ink har holdt seg godt, selv på spesialpapiret som er behandlet for å tåle regn. Det grønne blekket har endret seg noe, men det er fremdeles tydelig. Blekket fra "Rite in the rain" har ikke klart seg like godt, men streken er fremdeles godt lesbar. Jeg tror vi kan si at "Rite in the rain" kan anbefales, dersom det ikke skal brukes til å signere diplomer som skal eksponeres for sterkt sollys i mer enn 100 år.

Hjemme, tilbake til Bilder.