Barbersaker

Jeg vil helst ikke stikke en elektrisk skjæremaskin opp i ansiktet. Jeg har kun ett. Derfor bruker jeg en beskyttet kniv. Da mener jeg at jeg har bedre kontroll.

Med denne kan jeg lett slipe barberbladene mine. Det er efterhvert blitt vanskelig å kjøpe nye blader, så når det er umulig kan jeg bare slipe opp de gamle bladene.

Dette er en mer komplisert barberbladsliper. Ved hjelp av denne har jeg funnet ut at det går greit an å barbere seg med det samme bladet 200 ganger. Det bør være tilstrekkelig til å holde seg glatt som en nybarbert barnerompe i ett halvt år.

Denne er fin til å bruke når en skal høvles over. GILLETTE SLIM TWIST N3 Double Edge Butterfly fra 1968.

Slik ser en eske med tveeggede blader ut.

Dette er sepekoppen min.

Dette er turhøvelen min. Den er smukt pakket i en rustfri boks. Sammen med høvelen er det to containere med barberblader. Jeg liker å fylle den ene containeren med ferske blader når jeg skal på reise. Når bladene er blitt sløve, flytter jeg dem over i den andre containeren. Der ligger de til jeg kommer hjem og tar en endelig beslutning om hva jeg skal gjøre med dem.

Dette er reisebarberbladsliperen min. Dersom jeg skal være så lenge borte at jeg må forvente å tømme reservoiret i turhøvelboksen, husker jeg alltid å ha med meg denne.

Min kone har i lengre tid gitt uttrykk for at treverket rundt barbérskålen med tiden vil bli spist opp av luten i barberkremen som renner fra høvelen. Jeg har en tid søkt efter løsning på problemet. Løsningen kom på selve julaftenen. En nær venn - som også er vâr problemet - skjenket meg et høvelbeger.

Her er et nærbillede av høvelbegeret. Jeg har ikke sett vakrere høvelbeger.

I dag har jeg barbert meg med den nye barberkniven min. Dette klarte jeg uten å fjerne store deler av trynet. Denne barberkniven er fin for folk som ikke gidder å bryne kniven selv, eller som ikke eier hein. Når den blir sløv er det bare å skifte bladet. Det er også kjekt å kunne skifte bladet hvis det blir hakkete. Om man skjærer med feil vinkel mot ansiktet, er det fort gjort at man kutter i ben eller tenner. Da kan det bli hakk i eggen. Så skifter man blad. Man kan også skifte tenner, men det er kostbart.

Dette er en barberkost. Man bruker en slik til å produsére barberskummet som skal gjøre det bedre å barbere seg. De mest eksklusive er lavet av grevlinghår, og grevlinghår kommer i mange varianter og kvalitéter:
Grevlinghår. Denne er lavet av hestetagl, og er kjemisk fri for grevling.
100 % ren grevling. Dette er den billigste varianten av grevlingbust.
Best. Denne er bedre enn 100 % ren grevling.
Super. Dette er den beste kvaliteten.
Sølvtupp. Dette er den aller beste kvaliteten.
Ekstra sølvtupp. Dette er den aller, aller beste kvaliteten.
Som man kan se av bildet har jeg supergrevling, som går for å være best. Håndlavet i England, står det på den. Jeg tror ikke det kan stemme. I England finnes knapt grevling, og de som er der er ikke håndlavet.

Dette er en saks lavet spesiellt for å trimme barter, fjerne nesehår og stusse den kvasten som vokser ut av ørene.

Dette er en svært enkel barberkost. Noen steder er skadedyr som grevling nesten helt utryddet, så man har begynt å jakte på nylondyret. Nylondyret har en jevn og billig pels som ikke egner seg så godt som barberkostbust. Denne kosten bruker jeg på hytten.

Dette er en kost av grevlinghår. Som nevnt høyere opp, betyr det at busten er av hestetagl. Den er stiv og ubehagelig å barbere seg med. "Mühle" står det på skaftet, men det er ikke muldyr, det er hest. "Erzeugen" betyr klone, men det er grevling de forsøker å efterligne, ikke muldyr.

I denne fyller man varmt vann som man kan dyppe kosten i. I skålen på toppen legger man sepestykket. Dette er en skøttel. Et vakkert dyr har lånt navnet sitt til akkurat denne skøtter'n.

Med denne er jeg sikret at jeg har varmt skum når jeg barbérer meg. Jeg fyller varmt vann gjennem tuten. Vannet varmer opp skøttelen, som i sin tur varmer opp skummet som jeg pisker i skålen.

Jeg har kjøpt ny kost. Dette er en sølvtupp. Den skal holde mer vann enn en super. Dermed er det lettere å piske opp skum med denne.

Til den nye kosten har jeg kjøpt meg en kniv. Til min store forbauselse var ikke kniven satt opp av fabrikanten. Jeg har plundret endel med å få den skarp. Mange har kommet med gode råd, og mange har fått prøve seg. Når gjestene har gått må jeg sette opp kniven igjen.

Dette er en barberbladsliper med sveiv. Bruksanvisningen er her.

Jeg er blitt voksen, og fant tilsist ut at jeg må ha ordentlig barberkost. Dermed har jeg investert i en "Ekstra sølvtupp". Alle som barberer seg, burde ha en slik. Jeg har gitt opp den gamle barberkniven, og bruker for tiden en med utskiftbare blad. Den nye kniven min heter T. D. J. Jeg aner ikke hva det står for. I noen år har jeg brukt gammeldags barberkniv, men den er vanskelig å holde skarp. Jeg klarer å få den så skarp som et utskiftbart blad er, efter at jeg har brukt det utskiftbare bladet til syv barberinger. Efter syv barberinger vil jeg vanligvis skifte til nytt blad. Hvis kniven ikke er ordentlig skarp, er det fort gjort å skjære seg i trynet. Hvis jeg er heldig, blir det bare et lite kutt, som ikke går inn til benet engang. Da kan jeg stanse blødningen med å tømme whisky i såret, hvis jeg ikke allerede har funnet annen anvendelse for whiskyen. I såfall kan jeg gni såret med en alun-bit (KAl(SO4)2·12 H2O). Den virker astringerende, og er ikke mer giftig enn at den neppe rekker å ta livet av meg, som er kommet et stykke opp i årene. Alun er omtrent luktfri, så hvis du skal ut, vil jeg anbefale whisky, i hvertfall hvis du danser flat tango. Øll dufter om mulig enda bedre, men det stanser ikke blødninger. På enkelte etablissementer foretrekker de faktisk en mann med mye blod i trynet, som dufter sterkt av øll. Man må gjøre en vurdering før man går ut.

En kjekk, liten barberbladsliper med sveiv. Det er ikke så lett å se på bildet, men barberbladet er spent fast mellem valsene. Når sveiven sveives, roterer valsen fra bladet. Bladet løftes og snues automatisk, så det er bare å fortsette sveivingen. Denne virker bra.

Med denne barberbladsliperen slipper man å sveive. Valsene sitter på evighetsskruer, og roterer når man gjør en ronkebevegelse med holderen. Bladet vendes automatisk, som med sliperen over. Stropax Deutsche Reich Patent.

Her er en moderne, fabrikklavet skøttel. Den tar mer vann enn de høyere opp, så den holder bedre på varmen. Det er denne jeg vil anbefale.

Hjemme, tilbake til Bilder.